Jeg har til gode å snakke med et eneste menneske som enten akkurat nå, eller på et tidspunkt i livet ikke har hatt det bra. Uansett årsak, alle sliter med noe du ikke aner noe om, og i min erfaring handler dette ofte om undertrykte følelser.
Jeg forstår derfor ikke hvorfor vi fortsatt ikke kan snakke om det når vi ikke har det bra. Vi lever i en kultur der vi ser opp til mennesker som sliter seg ut. Du må jobbe hardt og være fornøyd, for tenk på så heldig du er med alle de mulighetene du har! Som barn blir vi fortalt at du ikke må være lei deg for da blir de rundt deg såret. Hvor mange har ikke som barn fått beskjed om å slutte å være sint fordi det ikke passer seg, eller fått beskjed om å gå på rommet ditt fordi du ikke likte hva som var til middag.
Burde det ikke heller være slik at man feiret at barnet viste følelser. At barnet med hjelp av dette fikk erfaring i, og hjelp til, å utvikle en sans for hvem de er ved å vite hva de liker og ikke liker. Hvordan skal man vokse opp med en indre trygghet om man ikke vet hvor jeg begynner og hvor jeg slutter. Spesielt er dette et stort problem for mange høysensitive. Hvorfor feirer vi ikke at det er fantastisk at barnet uttrykte sinnet sitt og fikk hjelp videre til hvordan man kan gå gjennom sinne på best mulig måte slik at det ikke blir undertrykt og fører til problemer for en senere. Hvorfor er det ikke fantastisk at barnet ditt vet hva det liker og ikke liker?
Når barnet videre blir eldre synes vi det er kjemperart at de ikke vet hva de skal gjøre med livet sitt. De blir kalt late og bortskjemte som ikke bare kan ta seg sammen, slutte å sutre og få seg en jobb. Foreldrene snakker som om de på ingen måte har noe som helst å gjøre med det mennesket barnet deres vokste opp til å bli.
Dersom temaet emosjonell mishandling hadde hatt like høy status som fysisk mishandling på den måten at det ble tatt like mye på alvor, hadde kanskje saken vært en annen. For ofte er det slik at denne type mishandling ikke kan bevises ved et blåmerke, og derfor er den for mange ikke like reell. Det mange ikke tenker på når det gjelder emosjonell mishandling er at det er det som ikke ble gjort som gjør størst skade. De gangene du ikke ble sett, og de gangene dine følelser ikke ble tatt på alvor.
Ville det ikke vært utrolig om vi hadde sett opp til alle de menneskene som har våknet opp og som ser viktigheten av å ta vare på seg selv og sette sine egne følelser i høysetet. Alle de som er med på å ta oss ut av den emosjonelle mørkealderen vi lenge har vært i ved å være seg selv.
Det du føler er aldri feil!
Kommentarer
Legg inn en kommentar