Oppvekst og selvfølelse - å tro man er noe

Har du tenkt på alle motsigelsene vi lever med, og at vi på den måten blir formet av samfunnet fra alle kanter? Alle de tingene vi blir lært fra vi er veldig små som tar oss fra å være den vi er ment til å være til å bli "utdannet" til mennesker av samfunnet. Mennesker som sliter. Vi skal ikke trå utenfor streken av hva som er akseptabelt, spesielt gjelder dette kanskje jenter! Vi skal ikke ta plass og si høyt og tydelig hva vi mener. Hvordan kan det ha seg at setningen: "Hun tror hun er noe" i det hele tatt eksisterer? Om noe burde det vært en setning sagt i en positiv kontekst. Hun er så fantastisk, hun tror hun er noe! Er ikke det egentlig noe vi alle burde streve etter?

Vi har hele vårt liv blitt formet av samfunnet. På godt og vondt. Men det er dessverre sånn at for hver

uheldige opplevelse behøves minst 1000 gode opplevelser for å veie opp. Dette gjør at vi alle i større eller mindre grad lever med posttraumatisk stresslidelse. Forskjellen på deg som synes dette høres voldsomt ut og en soldat som kommer hjem fra krigen, er at hans form for posttraumatisk stresslidelse er så sterk at han ikke klarer å leve og tilpasse seg hverdagen lenger og derfor har dette som en klinisk diagnose. Men det gjør ikke din lidelse noe mindre for deg.

Veldig mange vil påstå at de ikke har noen grunn for å ha det som de har det nå. Kanskje de sliter med angst eller depresjon. Men faktum er at du trenger ikke ha lidd under noen voldsomme tilstander, som krig, for at du i dag skal kunne slite. Selv de beste foreldre med de beste intensjoner kan ha tråkket feil. For eksempel denne situasjonen: Mor holder deg som baby i armene sine. Men så ringer telefonen, mor legger deg derfor ned i vugga for å gå å hente telefonen i naborommet. I voksen-perspektiv er denne situasjonen ingenting, mor mener selvsagt ikke noe vondt, hun skal jo bare ta telefonen! Men det vi feiler å forstå er at fra perspektivet til barnet er virkeligheten noe helt annet. Når mor forlater synsfeltet har mor dratt for alltid! 

Tenk deg den voldsomme frykten og skrekken dette er! Og dermed er er frøet av blant annet separasjonsangst satt! Når vi jobber med skyggearbeid, eller indre barnarbeid, må vi se situasjonen fra barnets perspektiv. Ofte vil du nok ikke huske disse opplevelsene med det første, men stol på følelsen. Hvis du i dag sliter med angst, depresjon, andre psykiske lidelser eller kronisk sykdom er dette et symptom på at du har opplevd noe som ikke føltes greit, enten du husker det eller ikke, Stol derfor på følelsene. De trenger deg og din oppmerksomhet. Så enkelt og så vanskelig er det!



Ønsker du hjelp til å jobbe med deg selv? Jeg tilbyr en-til-en-samtaler både over skype/telefon og på mitt kontor i Vivestad. Bare ta kontakt på hjertesamtaler@gmail.com eller bestill time via www.hjertesamtaler.no