For meg handler offerrollen om følelser der man synes synd på seg selv, skylder på andre for egen situasjon og det å tro at man ikke kan hjelpe seg selv ut av situasjonen man befinner seg i. Tradisjonelt sett har dette en negativ undertone. At det å være offer er noe negativt og "dårlig". I denne teksten skal jeg snakke om hvorfor offerrollen både er en bra ting og når det går over i å være noe "negativt".
Dersom man har opplevd noe vanskelig, enten livet plutselig tok en ny retning, man har mistet noen
eller andre situasjoner i livet som oppleves traumatisk, er det å havne i en offerrolle en helt naturlig og sunn del av det å føle seg bedre igjen. Jeg mener vi er nødt til å gå igjennom alle følelser for å kunne bearbeide de, og helt vanlige følelser og tanker når livet går oss i mot kan være: "hvorfor meg?" , "Alle andre har det så mye bedre enn meg" og "jeg er fordømt til å aldri være lykkelig".
Dersom du har opplevd noe vanskelig er jeg helt sikker på du forstår hva jeg mener og har vært innom tanker som dette!
Så hvordan skal man da vite når den såkalte offerrollen er en bra plass for deg å være?
Jeg tenker dette er et nødvendig sted av din prosess så lenge den lar deg få ut de følelsene du er i, og du ikke forsøker å stoppe tankene som kommer. Det er jo lett at vi føler oss enda verre når vi har tanker som dette fordi vi jo har lært at det gjør oss til mindre mennesker, og kanskje barnlige, å fordele skyld eller kjefte på de rundt oss for den situasjonen man befinner seg i. Mitt råd til deg vil derfor være å se på dette som naturlige følelser. En helt naturlig, og sunn, del av en sorgprosess for eksempel er sinne. For å bli bedre er det viktig å være tilstede i alle følelser som oppstår uten og dømme, selv følelser og tanker man kan tenke på som smålige eller urettferdige.
Og hvordan vet man når det er på tide å komme seg ut av offerrollen?
Jeg tenker det er på tide å ta noen grep når man føler at offerrollen og selvmedlidenheten stopper deg i å komme deg videre. Dette punktet er det vanskelig å sette noen konkret formel på fordi det er noe man må kjenne på selv. Vær helt ærlig med deg selv. Gjør offerrollen at du klarer å få ut følelsene dine, eller har det gått så langt at selvmedlidenheten din blir en unnskyldning til å ikke gå videre og ta vare på deg selv?
Se videoen som hører til nederst.
Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte med det som er vanskelig, så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . Første samtale med meg er gratis, slik at vi skal bli kjent, og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
eller andre situasjoner i livet som oppleves traumatisk, er det å havne i en offerrolle en helt naturlig og sunn del av det å føle seg bedre igjen. Jeg mener vi er nødt til å gå igjennom alle følelser for å kunne bearbeide de, og helt vanlige følelser og tanker når livet går oss i mot kan være: "hvorfor meg?" , "Alle andre har det så mye bedre enn meg" og "jeg er fordømt til å aldri være lykkelig".
Dersom du har opplevd noe vanskelig er jeg helt sikker på du forstår hva jeg mener og har vært innom tanker som dette!
Så hvordan skal man da vite når den såkalte offerrollen er en bra plass for deg å være?
Jeg tenker dette er et nødvendig sted av din prosess så lenge den lar deg få ut de følelsene du er i, og du ikke forsøker å stoppe tankene som kommer. Det er jo lett at vi føler oss enda verre når vi har tanker som dette fordi vi jo har lært at det gjør oss til mindre mennesker, og kanskje barnlige, å fordele skyld eller kjefte på de rundt oss for den situasjonen man befinner seg i. Mitt råd til deg vil derfor være å se på dette som naturlige følelser. En helt naturlig, og sunn, del av en sorgprosess for eksempel er sinne. For å bli bedre er det viktig å være tilstede i alle følelser som oppstår uten og dømme, selv følelser og tanker man kan tenke på som smålige eller urettferdige.
Og hvordan vet man når det er på tide å komme seg ut av offerrollen?
Jeg tenker det er på tide å ta noen grep når man føler at offerrollen og selvmedlidenheten stopper deg i å komme deg videre. Dette punktet er det vanskelig å sette noen konkret formel på fordi det er noe man må kjenne på selv. Vær helt ærlig med deg selv. Gjør offerrollen at du klarer å få ut følelsene dine, eller har det gått så langt at selvmedlidenheten din blir en unnskyldning til å ikke gå videre og ta vare på deg selv?
Se videoen som hører til nederst.
Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte med det som er vanskelig, så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . Første samtale med meg er gratis, slik at vi skal bli kjent, og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
Kommentarer
Legg inn en kommentar