For mange, inkludert meg selv, har det å skulle finne tilbake til hvem vi egentlig er vært et langt og vanskelig prosjekt. Å finne seg selv er nok kjernen av mye av den spirituelle utviklingen. Vi må finne ut av hvem jeg er ved å finne ut av hva jeg liker, hva liker jeg ikke, hva føler jeg, hva er min mening med livet og hvordan vet jeg at jeg føler det jeg føler?
For barn begynner denne leteaksjonen tidlig. Små barn klarer ikke skille mellom en selv og verden.
Alle tenker og føler akkurat det jeg gjør. Sakte men sikkert finner vi ut at mamma og pappa er egne individer, og titt og ofte har de ikke de samme tankene og følelsene som det jeg er. For å videre finne ut av hvem jeg er må jeg finne ut av hvem jeg ikke er. Hos barn finner man et eksempel på dette i det jenter begynner å bli opptatt av rosa, og gutter av blått, ihvertfall på det generelle. Rosa betyr at jeg er jente og ikke gutt, og dermed er jeg noen skritt nærmere å finne ut av hvem jeg er.
Dersom du ikke har hatt foreldre eller andre omsorgspersoner som har guidet deg på veien til å forme din egen identitet så vil dette være problematisk når vi vokser opp. Vi trenger foreldre som støtter våre tanker, ideer og følelser. Som lærer deg å bearbeide og å jobbe på lag med følelsene dine. Foreldre som ikke forteller deg at følelsene dine var overdrevne eller voldsomme, og noe du aller helst burde slutte med.
Dessverre er dette realiteten for veldig mange. Hver eneste uke snakker jeg med fortvilede
mennesker som ikke lenger vet hvem de er, som ikke finner følelsene sine eller som føler de ikke klarer å eksistere i samfunnet fordi verden er for mye. Jeg vet så alt for godt hvordan det føles.
I en blogg for en stund tilbake skrev jeg at når jeg var liten følte jeg meg ansiktsløs. Jeg hadde ingen meninger, ingen følelser. Jeg var stille og lot ingen rundt meg vite hva som egentlig bodde inni meg. Jeg fortalte ingen om den forferdelige skammen, ensomheten og frykten for livet jeg følte fra en veldig ung alder. Jeg hadde ingen identitet.
I videoen under snakker jeg litt mer om dette med hvorfor det skal være så vanskelig å finne tilbake til hvem vi er.
Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte, så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . Første samtale med meg er gratis, slik at vi skal bli kjent, og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
For barn begynner denne leteaksjonen tidlig. Små barn klarer ikke skille mellom en selv og verden.
Alle tenker og føler akkurat det jeg gjør. Sakte men sikkert finner vi ut at mamma og pappa er egne individer, og titt og ofte har de ikke de samme tankene og følelsene som det jeg er. For å videre finne ut av hvem jeg er må jeg finne ut av hvem jeg ikke er. Hos barn finner man et eksempel på dette i det jenter begynner å bli opptatt av rosa, og gutter av blått, ihvertfall på det generelle. Rosa betyr at jeg er jente og ikke gutt, og dermed er jeg noen skritt nærmere å finne ut av hvem jeg er.
Dersom du ikke har hatt foreldre eller andre omsorgspersoner som har guidet deg på veien til å forme din egen identitet så vil dette være problematisk når vi vokser opp. Vi trenger foreldre som støtter våre tanker, ideer og følelser. Som lærer deg å bearbeide og å jobbe på lag med følelsene dine. Foreldre som ikke forteller deg at følelsene dine var overdrevne eller voldsomme, og noe du aller helst burde slutte med.
mennesker som ikke lenger vet hvem de er, som ikke finner følelsene sine eller som føler de ikke klarer å eksistere i samfunnet fordi verden er for mye. Jeg vet så alt for godt hvordan det føles.
I en blogg for en stund tilbake skrev jeg at når jeg var liten følte jeg meg ansiktsløs. Jeg hadde ingen meninger, ingen følelser. Jeg var stille og lot ingen rundt meg vite hva som egentlig bodde inni meg. Jeg fortalte ingen om den forferdelige skammen, ensomheten og frykten for livet jeg følte fra en veldig ung alder. Jeg hadde ingen identitet.
I videoen under snakker jeg litt mer om dette med hvorfor det skal være så vanskelig å finne tilbake til hvem vi er.
Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte, så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . Første samtale med meg er gratis, slik at vi skal bli kjent, og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
Kommentarer
Legg inn en kommentar