En sak er å måtte forholde seg til å oppleve angst. Kanskje har du slitt med angsten hele livet, eller kanskje kom den plutselig, brått og uventet gjennom et panikk anfall. Det er ingen tvil om at angsten senker livskvaliteten og innsnevrer livet.
For meg ble det så alvorlig at jeg ikke lenger turte å gjøre det som før var selvsagt for meg. Det å
gå ut av huset ble en kamp sammen med å kjøre bil og gå på butikken. Ja til og med å gå på do var noe jeg gruet meg til fordi det betydde at jeg måtte reise meg opp fra sofaen, som igjen førte til at jeg ble svimmel, redd og panikken satte i gang. Derfor måtte jeg leies opp fra sofaen og på do. Det høres kanskje merkelig ut at man kan bli så hemmet av angsten, men det er sånn den jobber. Plutselig er det ikke noe logikk igjen, den bare herjer og man føler seg fanget og innesperret.
I dette innlegget har jeg lyst til å snakke litt om enda et aspekt på dette, nemlig angst for angsten. Når man har opplevd angst er det naturlig at man på ingen måte ønsker å oppleve dette igjen. I et panikkanfall er det ofte sånn at man ikke bare tror man skal dø, man VET det! Ofte kan det begynne med at man får litt problemer med å puste, brystet føles stramt, du begynner kanskje å svette eller kaldsvette, muskulaturen i armer og ben føles svak, og kanskje nummen, og synet blir slørete. Disse symptomene, og flere til, er en helt naturlig kroppslig reaksjon på fight or flight responsen i kroppen vår. Den er helt ufarlig, og i noen tilfeller nødvendig dersom du er i en reell fare. Problemet er derimot at du ikke var i en reell fare, og at kroppen din setter i gang alle disse responsene unødvendig. Da er det ganske naturlig at man blir redd eller engstelig for å oppleve dette på nytt.
Det blir til en ond sirkel. Man opplever først angst som igjen fører til at man begynner å unngå alt det som kan skape angst. Plutselig blir hele livet en kamp der man kjemper for å unngå situasjoner som trigger angsten. Dette er angst for angsten. Rett og slett en ny angst man skaper der temaet handler om å unngå angsten for alt det er verdt. For meg gjorde dette at jeg ikke turte gå ut lenger. Jeg turte ikke være alene hjemme osv.
Så hva kan man gjøre dersom du nå føler deg fanget i denne onde sirkelen?
1. Skap forståelse. Ikke bare for hva angsten din dreier seg om, hvorfor du har angst og hvordan den holder på, men for deg. Det høres veldig klisjé ut, men bli din beste venn. Hver eneste gang du opplever angst i noen form blir det din jobb å forsøke å ikke snakke deg selv ned, skamme deg og hate deg selv for at du er i den situasjonen du er i. Ingen får angst fordi de er ubrukelige eller dumme, de får det fordi de har opplevd noe i livet som har føltes mer voldsomt enn det du klarte å håndtere på tidspunktet noe skjedde. Ofte handler dette om tap av kontroll eller fysisk/psykisk trygghet. Når du virkelig forstår dette i deg selv vil angsten naturlig roe seg fordi du ikke i tillegg skal banke deg selv i etterkant fordi du opplever det du gjør.
2. Når du har mer forståelse for deg, angsten din og angsten for angsten kan du sakte men sikkert starte jobben tilbake til deg selv. Det er ofte her det er lurt å få hjelp av noen du stoler på, venn, familie eller en terapeut er god å ha på ditt lag da dette er hard jobbing! I møte med mine klienter, og i min egen prosess, er det for meg viktig her å finne balansen mellom eksponering (Å utsette deg selv for det du er aller mest redd for), og det å skape en lettelse i hverdagen. Dette er fordi jeg ikke tror du er tjent med å kun jobbe med alt som er skummelt hele tiden, det er vel så viktig å jobbe med at du mellom slagene skal ha det så bra som mulig!
Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte med angsten, så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . Første samtale med meg er gratis, slik at vi skal bli kjent, og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
For meg ble det så alvorlig at jeg ikke lenger turte å gjøre det som før var selvsagt for meg. Det å
gå ut av huset ble en kamp sammen med å kjøre bil og gå på butikken. Ja til og med å gå på do var noe jeg gruet meg til fordi det betydde at jeg måtte reise meg opp fra sofaen, som igjen førte til at jeg ble svimmel, redd og panikken satte i gang. Derfor måtte jeg leies opp fra sofaen og på do. Det høres kanskje merkelig ut at man kan bli så hemmet av angsten, men det er sånn den jobber. Plutselig er det ikke noe logikk igjen, den bare herjer og man føler seg fanget og innesperret.
I dette innlegget har jeg lyst til å snakke litt om enda et aspekt på dette, nemlig angst for angsten. Når man har opplevd angst er det naturlig at man på ingen måte ønsker å oppleve dette igjen. I et panikkanfall er det ofte sånn at man ikke bare tror man skal dø, man VET det! Ofte kan det begynne med at man får litt problemer med å puste, brystet føles stramt, du begynner kanskje å svette eller kaldsvette, muskulaturen i armer og ben føles svak, og kanskje nummen, og synet blir slørete. Disse symptomene, og flere til, er en helt naturlig kroppslig reaksjon på fight or flight responsen i kroppen vår. Den er helt ufarlig, og i noen tilfeller nødvendig dersom du er i en reell fare. Problemet er derimot at du ikke var i en reell fare, og at kroppen din setter i gang alle disse responsene unødvendig. Da er det ganske naturlig at man blir redd eller engstelig for å oppleve dette på nytt.
Det blir til en ond sirkel. Man opplever først angst som igjen fører til at man begynner å unngå alt det som kan skape angst. Plutselig blir hele livet en kamp der man kjemper for å unngå situasjoner som trigger angsten. Dette er angst for angsten. Rett og slett en ny angst man skaper der temaet handler om å unngå angsten for alt det er verdt. For meg gjorde dette at jeg ikke turte gå ut lenger. Jeg turte ikke være alene hjemme osv.
Så hva kan man gjøre dersom du nå føler deg fanget i denne onde sirkelen?
1. Skap forståelse. Ikke bare for hva angsten din dreier seg om, hvorfor du har angst og hvordan den holder på, men for deg. Det høres veldig klisjé ut, men bli din beste venn. Hver eneste gang du opplever angst i noen form blir det din jobb å forsøke å ikke snakke deg selv ned, skamme deg og hate deg selv for at du er i den situasjonen du er i. Ingen får angst fordi de er ubrukelige eller dumme, de får det fordi de har opplevd noe i livet som har føltes mer voldsomt enn det du klarte å håndtere på tidspunktet noe skjedde. Ofte handler dette om tap av kontroll eller fysisk/psykisk trygghet. Når du virkelig forstår dette i deg selv vil angsten naturlig roe seg fordi du ikke i tillegg skal banke deg selv i etterkant fordi du opplever det du gjør.
2. Når du har mer forståelse for deg, angsten din og angsten for angsten kan du sakte men sikkert starte jobben tilbake til deg selv. Det er ofte her det er lurt å få hjelp av noen du stoler på, venn, familie eller en terapeut er god å ha på ditt lag da dette er hard jobbing! I møte med mine klienter, og i min egen prosess, er det for meg viktig her å finne balansen mellom eksponering (Å utsette deg selv for det du er aller mest redd for), og det å skape en lettelse i hverdagen. Dette er fordi jeg ikke tror du er tjent med å kun jobbe med alt som er skummelt hele tiden, det er vel så viktig å jobbe med at du mellom slagene skal ha det så bra som mulig!
Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte med angsten, så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . Første samtale med meg er gratis, slik at vi skal bli kjent, og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
Kommentarer
Legg inn en kommentar