Noe av det vondeste med det å vokse opp er følelsen av å ikke høre til. Ikke føle seg bra nok, pent nok, flink nok, tynn nok osv. Kjenner du igjen følelsen?
Å ha dårlig selvfølelse betyr at det er vanskelig å overholde egne grenser, og noen ganger vet vi ikke en gang at det burde ha vært en grense der..Vi føler oss ubetydelig, uten meninger og som om vår jobb er å gå i ett med alle rundt oss. Vi mener det alle andre måtte mene. Selv om vi egentlig har planer tenker vi oss ikke om to ganger for å avlyse de dersom noen trenger vår hjelp.
I livesendingen på fredag snakket jeg om forskjellen på selvfølelse og selvtillit. Selvfølelse er
grunnmuren vår. Den følelsen av trygghet. Når vi har en god selvfølelse har vi ikke behov for å heve oss over andre. Vi forstår vi kan være uenige, og det er helt greit. Vi forstår at jeg ikke trenger å ha spotlighten på meg for å vite at jeg er viktig. Selvtillit derimot handler om mestring. Om du har god selvtillit vet du at du er god på noe. Det betyr at du kan ha høy selvtillit og lav selvfølelse på samme tid.
Akkurat sånn var det i mitt tilfelle. Jeg følte ikke jeg hadde noen verdi, jeg hadde ingen meninger og ingen følelser. Hvis du mente at noe var dårlig gjort så var jeg helt enig med deg! Hvis du mente det var best å gå til venstre så trasket jeg etter selv om jeg innerst inne følte det var galt eller feil for meg. Dette satt meg veldig mange vonde situasjoner.
Jeg hadde en ting jeg var god på, og det var på å spille fløyte. Jeg ble hun som spilte fløyte, hun som ikke har noe problem med å stå på en stor scene, spille i et stort orkester eller være med i konkuranser helt alene. Jeg elsket oppmerksomheten og det faktum at musikken gjorde at folk visste hvem jeg var. Problemet var jo bare at ingen visste hvem jeg var, de bare visste at det var en ting jeg var god på. En dag tok det slutt. Det er en lang historie, så for å gjøre den kort: Fordi jeg ikke hadde noe selvfølelse lot jeg meg lure til å gi opp musikken. Noen sa de riktige tingene og jeg lyttet. Men så falt alt. Hele min identitet var bygget på det å være hun som spilte fløyte. Jeg hadde plutselig ingenting. Jeg begynte på Blindern og klarte ikke få venner fordi jeg ikke var noen. Jeg turte ikke prate med noen, og de få gangene noen gjorde det trodde jeg de var sarkastiske eller hadde noen baktanker. Hvorfor i alle dager skulle noen gidde å snakke med meg?
Denne historien er langt i fra unik. Kanskje har du også en lignende historie? Kanskje kjenner du fortsatt på følelsen av å være usynlig, uviktig og ikke bra nok?
Veien fra å være den jenta som så på seg selv som den dårligste, mest ubrukelige og styggeste i hele verden til å være meg i dag har vært humpete og til tider har den føltes vanvittig lang. Jeg kan fortsatt møte på den jenta inni meg når verden går meg i mot eller noen ufine kommentarer kommer fra noen, men det spiller ingen rolle lenger. For nå vet jeg hvem jeg er, hva jeg står for og hva som er viktig for meg. Jeg vet at min historie først og fremst har vært viktig for meg, men også for veldig mange andre som finner håp i videoene mine og innleggene mine.
Jeg vil at du også skal finne tilbake til denne kjernen i deg. Jeg vil at du skal kjenne på at du er mer enn bra nok, og mer enn viktig nok. Selv om du kanskje er i en situasjon som er vanskelig, og kanskje helsa gjør at det er skikkelig tøft å være deg, så vil jeg at du innerst inne skal vite at du er viktig, og jeg vil du aldri igjen skal ta valg som ikke er bra for deg, og jeg vil at du heretter kun skal snakke med mennesker fordi DU har lyst til det. Ikke fordi du føler du må eller burde.
Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte med den dårlige selvfølesen så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . For at vi skal bli kjent , og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke, så er første samtale med meg gratis.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
Å ha dårlig selvfølelse betyr at det er vanskelig å overholde egne grenser, og noen ganger vet vi ikke en gang at det burde ha vært en grense der..Vi føler oss ubetydelig, uten meninger og som om vår jobb er å gå i ett med alle rundt oss. Vi mener det alle andre måtte mene. Selv om vi egentlig har planer tenker vi oss ikke om to ganger for å avlyse de dersom noen trenger vår hjelp.
I livesendingen på fredag snakket jeg om forskjellen på selvfølelse og selvtillit. Selvfølelse er
Akkurat sånn var det i mitt tilfelle. Jeg følte ikke jeg hadde noen verdi, jeg hadde ingen meninger og ingen følelser. Hvis du mente at noe var dårlig gjort så var jeg helt enig med deg! Hvis du mente det var best å gå til venstre så trasket jeg etter selv om jeg innerst inne følte det var galt eller feil for meg. Dette satt meg veldig mange vonde situasjoner.
Jeg hadde en ting jeg var god på, og det var på å spille fløyte. Jeg ble hun som spilte fløyte, hun som ikke har noe problem med å stå på en stor scene, spille i et stort orkester eller være med i konkuranser helt alene. Jeg elsket oppmerksomheten og det faktum at musikken gjorde at folk visste hvem jeg var. Problemet var jo bare at ingen visste hvem jeg var, de bare visste at det var en ting jeg var god på. En dag tok det slutt. Det er en lang historie, så for å gjøre den kort: Fordi jeg ikke hadde noe selvfølelse lot jeg meg lure til å gi opp musikken. Noen sa de riktige tingene og jeg lyttet. Men så falt alt. Hele min identitet var bygget på det å være hun som spilte fløyte. Jeg hadde plutselig ingenting. Jeg begynte på Blindern og klarte ikke få venner fordi jeg ikke var noen. Jeg turte ikke prate med noen, og de få gangene noen gjorde det trodde jeg de var sarkastiske eller hadde noen baktanker. Hvorfor i alle dager skulle noen gidde å snakke med meg?
Denne historien er langt i fra unik. Kanskje har du også en lignende historie? Kanskje kjenner du fortsatt på følelsen av å være usynlig, uviktig og ikke bra nok?
Veien fra å være den jenta som så på seg selv som den dårligste, mest ubrukelige og styggeste i hele verden til å være meg i dag har vært humpete og til tider har den føltes vanvittig lang. Jeg kan fortsatt møte på den jenta inni meg når verden går meg i mot eller noen ufine kommentarer kommer fra noen, men det spiller ingen rolle lenger. For nå vet jeg hvem jeg er, hva jeg står for og hva som er viktig for meg. Jeg vet at min historie først og fremst har vært viktig for meg, men også for veldig mange andre som finner håp i videoene mine og innleggene mine.
Jeg vil at du også skal finne tilbake til denne kjernen i deg. Jeg vil at du skal kjenne på at du er mer enn bra nok, og mer enn viktig nok. Selv om du kanskje er i en situasjon som er vanskelig, og kanskje helsa gjør at det er skikkelig tøft å være deg, så vil jeg at du innerst inne skal vite at du er viktig, og jeg vil du aldri igjen skal ta valg som ikke er bra for deg, og jeg vil at du heretter kun skal snakke med mennesker fordi DU har lyst til det. Ikke fordi du føler du må eller burde.Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte med den dårlige selvfølesen så er www.hjertemedlem.no kanskje noe for deg.
Om du heller ønsker å kun prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . For at vi skal bli kjent , og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke, så er første samtale med meg gratis.
Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no
Kommentarer
Legg inn en kommentar