Hvis du sliter med angst har du sikkert følt at andre maser om at du må eksponere deg. Du må utsette deg for det du er redd for. Du tenker kanskje at du har prøvd hundre ganger og det blir jo aldri bedre! En av grunnene til dette er at du ikke fokuserer nok på følelsen av TRYGGHET. Jeg skal forklare:
Forskning viser at rundt hver tredje person har hatt et panikkanfall bare det siste året.
I hele verden! Det vil si at 1,3 milliarder mennesker har hatt et enkelt panikkanfall de siste
tolv månedene. Der du bor, har hver tredje nabo hatt et slikt. Dette betyr at helseproblemer knyttet til psykisk helse er langt mer vanlig enn de fleste tror.
Riktignok er ikke utrygghet problemet for alle disse, men for mange av oss koker det ned til at vi enten emosjonelt, fysisk eller på andre måter ikke føler oss trygge. I denne teksten fokuserer jeg på emosjonell utrygghet, fordi det er dette som går igjen hos både mine klienter og hos meg.
Du er kanskje oppvokst med at det ikke er trygt å vise sinne, glede,tristhet eller andre emosjoner. Når vi er barn er vi prisgitt omgivelsene. Det å passe inn i miljøet vi vokser opp i handler om liv eller død.
Kanskje husker du at du ble fortalt: "gå på rommet ditt", når du viste at du var sint eller lei
deg fordi foreldrene dine ikke orket å ta i, eller ikke hadde forståelse for, følelsene dine. For barnet blir hele denne episoden oversatt til: "Så lenge jeg viser disse følelsene kan jeg ikke være en del av de." Resultatet blir da at man undertrykker den delen av seg som ikke var lov. Problemet er bare at følelser blir ikke borte.
For meg var trygghetsmetoden det som reddet meg. Jeg drev for tiden hardt med eksponering, og for meg gled dette over i selvtortur. På død og liv skulle jeg gå helt opp til Nille på kjøpesenteret. Det var en katastrofe å feile, og jeg var en verdiløs taper om jeg ikke klarte det.
Jeg vil lære deg hvordan du kan bruke sikkerhetsadferd som en glidende overgang for å gi deg den viktige følelsen av trygghet og mestring.
Dette ble en litt lang mail, men om du er slik som jeg var, at du føler at eksponering ikke hjelper, så håper jeg du fikk noen nye tanker, ideer og motivasjon for å jobbe med angsten og komme litt nærmere en hverdag hvor angsten ikke får bestemme.
Ønsker deg en fin dag!
Klem, Kristine
Forskning viser at rundt hver tredje person har hatt et panikkanfall bare det siste året.
Riktignok er ikke utrygghet problemet for alle disse, men for mange av oss koker det ned til at vi enten emosjonelt, fysisk eller på andre måter ikke føler oss trygge. I denne teksten fokuserer jeg på emosjonell utrygghet, fordi det er dette som går igjen hos både mine klienter og hos meg.
Du er kanskje oppvokst med at det ikke er trygt å vise sinne, glede,tristhet eller andre emosjoner. Når vi er barn er vi prisgitt omgivelsene. Det å passe inn i miljøet vi vokser opp i handler om liv eller død.
Kanskje husker du at du ble fortalt: "gå på rommet ditt", når du viste at du var sint eller lei
Da min angst var på det verste følte jeg meg utrygg døgnet rundt. Det som til slutt hjalp meg var å gjøre et skifte. Fra å kun tenke at jeg måtte gjennomføre eksponeringen,koste hva det koste vil, til at jeg heller først og fremst fokuserte på TRYGGHET.
I praksis betyr dette at du ikke skal gjøre noe før du føler deg trygg til det. Da tenker du kanskje: "men da vil jeg jo aldri komme i mål!"
Dette er ikke tilfellet! Sannheten er heller at når du tillater deg å bygge opp den tryggheten, og samtidig bygger opp den forståelsen av at du ikke trenger å gjøre noe du ikke er klar for, så blir eksponeringen lettere.
For meg var trygghetsmetoden det som reddet meg. Jeg drev for tiden hardt med eksponering, og for meg gled dette over i selvtortur. På død og liv skulle jeg gå helt opp til Nille på kjøpesenteret. Det var en katastrofe å feile, og jeg var en verdiløs taper om jeg ikke klarte det.
Og enda lurte jeg på hvorfor jeg ikke ble noe bedre!
I stedet fant jeg ut at et av mine store behov er trygghet, og det er noe mesteparten av panikkangsten min handler om. Det er nettopp følelsen av å aldri være trygg i en kaotisk verden, der hva som helst kan skje når som helst. Jeg begynte derfor å jakte på følelser som gjorde at jeg følte meg trygg, og det er her sikkerhetsadferden kommer inn. For meg betydde det bl.a. at jeg begynte å kunne gå på butikken om jeg holdt i en handlevogn, eller at jeg kunne kjøre bil om jeg hadde med meg halspastiller og vannflaske i tilfelle krise. (Selvfølgelig en falsk trygghet, men det er ikke så viktig der og da!)
Denne type sikkerhetsadferd er etter min erfaring veldig hjelpsom dersom man er bevisst på hvorfor man gjør det.
For meg er dette viktig å nevne fordi noen vil si det motsatte og heller advare mot bruk av denne type adferd, nettopp fordi den skaper falsk trygghet og kan skape problemer på sikt.
Jeg vet at om en stor katastrofe skulle inntreffe vil ikke den handlevognen kunne hjelpe meg nevneverdig. Det viktige her er at dette heller ikke er poenget! For poenget er at det ga mestringsfølelse, som etterhvert gjorde at jeg klarte mer og mer. Jeg ble ikke utslitt, lei og følte meg ikke lenger fanget av den endeløse spiralen av håpløshet.
I mange måneder var dette den eneste måten jeg kunne gå inn i en matbutikk på.
Jeg vil lære deg hvordan du kan bruke sikkerhetsadferd som en glidende overgang for å gi deg den viktige følelsen av trygghet og mestring.
Nå spiller det ikke lenger noen rolle for meg om jeg har med vogna eller ikke i butikken. Jeg gjør alt jeg før ikke en gang turte å tenke på. Det er fordi jeg alltid har fokus på hva jeg egentlig trenger, i stedet for å la meg drive av følelsen av å ikke være bra nok og at jeg ikke en gang klarte å kjøre bil.
Dette ble en litt lang mail, men om du er slik som jeg var, at du føler at eksponering ikke hjelper, så håper jeg du fikk noen nye tanker, ideer og motivasjon for å jobbe med angsten og komme litt nærmere en hverdag hvor angsten ikke får bestemme.
Ønsker deg en fin dag!
Klem, Kristine
Kommentarer
Legg inn en kommentar