Uvirkelighetsfølelse

Når vi vokser opp under optimale forhold har vi gode,trygge voksne rundt oss som er i stand til å guide oss igjennom, og plassere, følelser og opplevelser vi møtes på veien. Dette igjen fører til at vi får hjelp til å utvikle en sunn identitet. Med andre ord lærer vi hvem vi er, at det vi føler og mener er rett og at det er lov til å uttrykke de behovene vi har. Dersom dette ikke skjer og vi får en utrygg tilknytning til våre omsorgspersoner kan vi etterhvert møte på problemer senere i livet.

Jeg snakker med mange mennesker som vil kjenne seg igjen i nettopp dette, og det er ikke tilfeldig
at jeg velger denne innledningen når jeg i denne teksten skal snakke om en del av angsten som handler om depersonalisering, derealisasjon eller uvirkelighetsfølelse. 

Det er helt normalt at vi lærer oss selv ulike teknikker for å takle verden, og da snakker jeg spesielt om de av oss som ikke opplevde de rundt oss som trygge og sunne voksne som var i stand til å plassere verden for deg. Problemet blir gjerne det at selv om disse mestringsstrategiene i sin tid gjorde at du kom deg gjennom dagen så ønsker du kanskje nå å bli kvitt de så du endelig kan begynne å fungere og bearbeide følelsene og minnene du har så angsten ikke lenger har grep om deg.

Hva er uvirkelighetsfølelse og depersonalisering:

Aller først vil jeg si litt om at når jeg velger å bruke ordene depersonalisering og derealisasjon så er dette en del av en psykisk lidelse som ,i likhet med angst, har ulike alvorlighetsgrader. Det kan være alt fra at man i tilknytning til angsten opplever en form for uvirkeligehetsfølelse i forbindelse med fight/flight prosessen i kroppen til en alvorlig form for depersonalisering. Dersom du synes dette høres kjent ut, men du samtidig ikke vet hvor du vil plassere deg eller du synes dette hørtes skremmende ut vil jeg anbefale deg å oppsøke en kvalifisert psykolog/lege som kan guide deg gjennom dette. Dette er kun ment som informasjon og mine tanker om temaet og ikke ment som en måte for meg eller deg til å sette diagnose. 

Sånn, nå som det er sagt kan vi gå litt nærmere inn i denne følelsen så du kan få en bedre forståelse av hvilken funksjon den har. På lik linje med angsten liker jeg å se på det sånn at det er en funksjon i kroppen som er der for å redde deg og ikke for å ta knekken på deg, selv om det ofte kan føles sånn!

Dissosiasjon er hjernens fallskjerm
Dissosiasjon er hjernens fallskjerm!⁣

Det betyr at hjernen din mer eller mindre "kobler ut" i situasjoner som er for ubehagelige. Og da ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi hjernen din gjør det den er designet til å gjøre, den beskytter deg! ⁣

Det betyr at når du kjenner på uvirkelighetsfølelsen er det viktig å minne deg selv på at nå er det noe som trigger deg. En følelse, tanke, situasjon eller lignende har gjort at hjernen din trekker i fallskjermen. Som om den roper "dette klarer jeg ikke føle på igjen". ⁣

Så i stedet for å fortsette å ignorerer, overse og fokuserer på noe annet. Kan det hende det er tid for en sunnere tilnærming: å møte, forstå og behandle følelsene.

Det  betyr i  praksis at  vi  må  lære oss hvordan vi  kan møte  følelsen  ved å "sitte i den" og  føle oss  igjennom den.

Kommentarer