Undertrykte følelser

Når jeg hører noen si "Jeg får bare tenke positivt" kjenner jeg at rynker litt på nesa og får litt vondt inni meg. I mitt hode blir det oversatt med "jeg får undertrykke det jeg egentlig føler."

Hvis du noen gang har observert et lite barn har du sett hvor fort de beveger seg gjennom følelser. De blir lei seg så de gråter akutt høyt, eller de blir sint og viser det høyt og tydelig, for så å i neste sekund le. Dette gjør de helt til de kommer i en alder der de lærer seg at dette ikke er akseptabelt. Når du er gammel nok kan man ikke lenger være sint uten å være utakknemlig, og man kan kan ikke være lei seg uten å være bortskjemt. Og hva gjør vi da for å passe inn? Hver gang den ulovlige følelsen kommer snur vi ryggen til den og later som den ikke finnes. En overlevelsesstrategi som er ekstremt effektivt i det korte løp, men derimot utrolig ødeleggende i lengden.

Det som skjer i kroppen fra et energetisk synspunkt i et barn som gråter, er at energien får flyte fritt og man får utløp for det en føler. Dette er en ekstremt viktig prosess i kroppen som hindrer opphopning av energi og energetiske blokkeringer. Det motsatte skjer når vi lærer oss å undertrykke bestemte følelser som kommer, vi blokkerer energistrømningen i kroppen noe som over tid kan føre til fysiske og psykiske plager. Kvelte følelser fester seg i kroppen som blant annet anspenthet og angst.

I min prosess var det nettopp slik at jaget etter å være en positiv flink pike gjorde meg veldig syk. Det motsatte derimot skjedde når jeg begynte å ta følelsene mine tilbake, ta de på alvor og gå inn i de. Når man starter å ta følelsene på alvor lærer man seg sakte men sikkert til å finne tilbake til seg selv. Slik jeg ser det avviser du deg selv hver eneste gang du undertrykker en følelse, for det er det du gjør, du undertrykker en del av deg selv.

Følelsene dine er et unikt innvendig navigasjonssystem som til en hver tid er 100 % korrekt. Hvordan skal vi vite hva vi liker og ikke liker hvis du aldri får lov til å mislike noe? Og hvordan skal du videre vite hvem du er om du ikke vet hva du liker og ikke liker?

Neste gang du får en følelse du helst vil ha vekk så utfordrer jeg deg til å gå inn i følelsen og følg med på endringene som skjer i kroppen. Kanskje oppstår det fysiske endringer eller et minne kommer frem i bevisstheten? Uansett om det skjer mye eller ingenting, møt det uten bedømming eller ønsker om at det var annerledes.

Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at ja, du kan absolutt forandre hvordan du har det ved å tenke positivt. Men for de fleste av oss mener jeg dette kommer i andre rekke, etter at vi har lært å ta oss selv tilbake.