Reaktivitet - når vi reagerer spontant på en trigger

Ukens tema er reaktivitet, noe som kort fortalt betyr at vi er i en tilstand der vi reagerer akutt på en trigger uten at reaksjonen får ta en runde gjennom kroppen først. Vi reagerer kun på den akutte automatiske triggeren. Før vi går videre på det, må vi tilbake til barndommen.

Jeg har også laget en video om dette, den kan du se ved å trykke her!

Når vi er barn er vi prisgitt våre omgivelser. Enten du hadde omsorgspersoner som drakk, slet med psykisk sykdom, hadde narsissistiske tendenser eller på andre måter var emosjonelt utilgjengelig for deg enten det var noen enkeltopplevelser eller hver eneste gang, vil dette sette sitt preg på din programmering. Med programmering mener jeg alle de tingene du ble fortalt, enten verbalt eller ved at du observerte omgivelsene rundt deg, som har formet deg til den du er i dag med ditt verdisystem, tanker og følelser. Uansett hva du har opplevd, ikke har opplevd eller burde ha opplevd har du i dag en rekke ting som trigger deg. En trigger betyr det at du opplever noe utenfor deg selv som får frem, ofte underbevisste, minner hos deg. Kanskje du ofte kan bli ekstremt sint, få panikkanfall eller andre akutte reaksjoner på noe som skjer rundt deg. Disse triggerene er gode indikasjoner på at det var noe i det du akkurat opplevde som det er verdt å ta en nærmere titt på.

Når vi snakker om reaktivitet så snakker vi om disse tilfellene hvor vi rent instinktivt reagerer på det du opplever, uten at du tar opplevelsen en runde via kroppen først. Dette kan sammenlignes med det som skjer når du legger hånden på en varm plate, det skjer en hyppig refleks som gjør at du fort trekker til deg hånden uten at dette er noe du burde tenke over først. I tilfellet med den varme plata er denne type refleks nyttig, om ikke livsnødvendig. Det er derimot ikke tilfellet  når vi snakker om reaktivitet i forhold til følelsene. Veldig ofte kan vi se dette når vi reagerer veldig sterkt på en situasjon som i utgangspunktet er liten eller bagatellmessig. Grunnen til at du reagerte på denne situasjonen er ALDRI at du er dramatisk eller “bare vil ha oppmerksomhet” som mange liker å mene. Men at det var noe i denne situasjonen som trigget et minne du har. Ofte trenger det heller ikke være en hel situasjon, men en lukt eller måten noen snakket på. Kanskje var det noen som snakket med en høy og brysk stemme som tok deg direkte tilbake til barndommen, hvor du akutt reagerer og fyrer av en rekke voldsomme følelser.

Når du opplever dette er det en unik måte for deg til å stoppe opp. Riktignok er det ganske garantert at dette vil være umulig for deg å gjøre i øyeblikket, men at du i ettertid når du har kommet til deg selv igjen kan gå igjennom situasjonen. Hva skjedde? Hva tror du at du reagerte på? Hva minner det deg om? Hva i denne situasjonen krever at du tar en dypere dykk?

Følelsene dine tar aldri feil, og kan aldri være overdrevne. Derfor er det viktig å ta tak i disse tilfellene, ikke fordi du reagerte på noe som du burde slutte å reagere på, men fordi det følelsene dine forsøker å fortelle deg at det var noe i denne situasjonen som jeg reagerer på. Ta det på alvor og forsøk å være tilstede i de voldsomme følelsene i stedet for å enten føle skam eller skylde på andre.

Om du nsker å prate med meg så kan du bestille time hos meg her: www.hjertesamtaler.no/gratis-samtale . Første samtale med meg er gratis, slik at vi skal bli kjent, og du kan bestemme deg for om dette er for deg eller ikke.

Du kan også sende meg en e-mail på: kristine@hjertesamtaler.no