Det som skremmer oss aller mest er ikke alltid det vonde

Et tema som ofte kommer igjen, både i mitt eget liv, og også blant kundene mine, er frykten for å lykkes. Kanskje er du på en evig jakt etter å få det bedre enn du har det i dag, men hva skjer når du først har et godt øyeblikk? Er du da flink til å holde fast i det, eller har du det med å skyve det vekk fordi det når som helst kan skje noe vondt, og du må jo være klar!

Mange som har vokst opp i hjem som er preget av kaos kan ofte få dette som sin normal, og kanskje det har gjort at du i dag sliter med å ha det bra?

Dersom du har vokst opp i et hjem der kanskje mor og far kranglet mye og voldsomt, eller var dere kanskje en familie som ikke kommuniserte med hverandre og som aldri var en god enhet? Uansett hva som var årsaken til kaoset så har dette preget deg. Enten du vet det akkurat nå eller ikke.

Når vi er barn har vi en utrolig evne til å tilpasse oss. Hvis situasjonen krever det blir vi fort voksne, vi tar ansvar, og noen ganger er barna mer foreldre enn foreldrene er. Dette er selvsagt utrolig
ødeleggende. Men det som ofte kan være enda mer ødeleggende er at du kanskje ikke forstår at dette er galt. Hverdagen vår er kaotisk og kanskje til og med voldsom, men vi har jo ingenting å sammenligne det med?

Dette fører til at vi blir ekstremt gode på å være i kaos og kanskje til og med i vonde og voldsomme følelser. Vi blir mestre i det, og innerst inne trives vi med det fordi denne tilværelsen gir mening for oss når vi aldri har opplevd annet. Vi trives ikke fordi vi nødvendigvis liker det, men vi trives fordi vi har opparbeidet oss gode evner til å håndtere det. Så lenge det er kaos er alt normalt!

Men hva skjer egentlig med oss etterhvert? Sansynligheten er stor for at du sjeldent eller aldri har opplevd at dine følelser og tanker var av betydning for andre fordi du alltid måtte ta vare på de rundt deg. Du fikk ikke lov til å være et bekymringsfritt barn som kunne løpe rundt og leke som vennene dine kanskje gjorde. Og videre når du ble eldre var du ikke forbredt på verden fordi de menneskene som skulle ha vært bak deg for å hjelpe deg til å bli robust og til å håndtere overgangen til verden ikke var i stand til å gjøre dette for deg i oppveksten.

Istedet sliter du kanskje med angst eller depresjon. Kanskje har du vansker for å skape kontakt med andre mennesker. Kanskje er du til og med selv i et forhold som foreldrene dine hadde, for du er jo oppdratt for kaos!

Når du etterhvert, forhåpentligvis, forstår at dette ikke er bra for deg, begynner den virkelige jobben.
Kanskje du møter mennesker som er helt annerledes enn deg og du begynner å spørre deg selv hvorfor. Eller du begynner å tenke på hvorfor du alltid sliter og lider deg gjennom livet mens du føler andre ikke behøver dette.

Den virkelige jobben består av å gjøre den jobben som dine foreldre burde ha gjort med deg. Du må begynne å motvirke kaoset som er i ryggraden din med ro og trygghet. Du må begynne å sortere alle følelsene dine og finne ut av hvordan du kan jobbe deg gjennom de.

Hvordan kan du gi deg selv en tilværelse som er preget av ro og glede i stedet for å bare føle deg som deg når alt rakner rundt deg?

Det er selvsagt utrolig krevende og en lang prosess når kaos i utgangspunktet er din normal, men det trenger ikke være sånn lenger. Du kan bestemme hvordan du skal være, og hvordan din normal skal være.

Jeg lagde en video i sommer på dette temaet, den kan du se her:


Kommentarer