Er du redd for følelsene dine?

Dersom du er en av de som er redd for de vonde, ubehagelige og vanskelige følelsene dine er du i godt selskap! Jeg vil påstå at det eneste vi egentlig er redd for er nettopp følelsene våre. Om du er som meg så har du noen katastrofetanker, en eller flere hendelser du anser som det verst tenkelige! Jeg vil du nå skal ha din største katastrofe i hodet. Kanskje det er å miste mann eller barn eller at noe annet grusomt skal skje. Nå vil jeg du skal stille deg selv dette spørsmålet: Er jeg egentlig redd for at xx skjer, eller er jeg mest redd for hvordan det vil føles?

Å oppleve for eksempel ekstrem sorg, tomhet eller frykt er utrolig vanskelig. Det vet alle vi som har vært i, eller akkurat nå er i, en slik situasjon. Ikke bare er vi fra naturen sin side utrustet med en
overlevelsesstrategi som gjør at kroppen vår redder oss ut av vonde situasjoner ved at vi kanskje dissosierer visse situasjoner i livet, men også fra samfunnets side er følelser et nei-tema.

Selvsagt begynner dette å endre seg, sakte men sikkert.  Dessverre er det sånn for de av oss som har hatt en oppvekst der en eller flere av våre følelser ikke var lov at dette er en del av vår programmering som mennesker. Dette er det ikke så lett å bli kvitt. Det krever hard og målrettet jobbing for å bli fri fra tanken om at feks gråt er negativt eller at det å være tilstede i sorgen sin gjør at du aldri kommer til å komme ut av den igjen.

Dette er forresten det jeg oftest hører når jeg snakker med kunder om å være tilstede i følelsene deres. setninger som: "Nei jeg kan ikke bare begynne å sette meg ned å være i det som er trist, da kommer jeg jo aldri til å få gjort noe". Dette er en myte. Det er ikke sånn følelser fungerer! Det beste eksempelet jeg vet om på det med å gjennomgå følelser er små barn. Små barn gråter når de er sultne, sinte eller noe er galt. De gråter av full hals, og så kan de le igjen når enten et behov blir møtt eller en følelse er "gjennomfølt". Dette gjør at små barn verken har vonde skuldre eller panikkanfall! (Selvsagt med mindre det er andre ting i oppveksten de blir utsatt for tidlig som utløser dette) Men du skjønner sikkert hva jeg forsøker å si!

Når vi er tilstede i en følelse lenge nok så vil den gå over. Den tiden du bruker på å skyve vekk følelsene, kanskje du har gjort dette i 20-30-40 år, tar langt mer energi enn det å bestemme seg for å begynne å ta i mot. Som du kanskje vet dersom du har fulgt meg en stund er ikke dette bare noe jeg sier fordi det høres bra ut, men noe jeg selv har gjort og VET fungerer. Jeg har følt meg gjennom ekstrem angst og ekstrem sorg.

Det som ødelegger oss er ikke det å være tilstede i følelsene, men det å ikke være det! Det å hvert sekund av hver dag gjøre alt man kan for å slippe å kjenne på det vi har inni oss, det er det som gjør oss utslitte, engstelige og ødelagte.

Se mer som dette i denne livevideoen:



Kommentarer